I dag har vi hatt en spennede dag her i Pondicherry.
Marit og Ingrid var ikke helt i form i dag, så det ble til at Cecilie og Kari-Anne måtte ta intervjuet hos women college. Vi ble møtt av rektoren, som var en veldig koselig dame, hun hadde jobbet på denne skolen i nesten 25 år og var veldig imøtekommende.
Vi ble spurt om vi ønsket å snakke med noen studenter på skolen, og ble vist opp til et konferanserom. Vi trodde det ville være rundt 5 elever vi skulle møte, men når vi åpnet døren var det et ganske stor rom med ca. 50 studenter. Når vi kom inn i rommet reiste alle seg, vi satt i to fine stoler foran alle studentene og følte oss ganske så viktige. Vi hadde ikke planlagt noe intervju med studenter denne dagen, så vi måtte bare ta alt på sparket, alle var ganske interesserte og de svarte alle i kor.
Etter intervjuet med alle studentene kom vi i kontakt med to studenter, to veldig hyggelige jenter i 20-års alderen.
Vi satt å snakket en god stund med disse jentene, de var veldig åpne og ga oss veldig mye nyttig informasjon i forhold til oppgaven. Så vi har planlagt å dra ut å spise sammen en kveld og spørre litt flere spørsmål til disse jentene som vi tror kan gi oss verdifull informasjon.
Før vi avsluttet besøket på skolen hadde vi et intervju med rektoren og avtalte med henne at vi skulle komme tilbake flere ganger dersom vi trenger mer data. Vi er ganske forsiktige med å spørre for sensitive spørsmål, så det er smart å avtale nye møter, slik at vi kan komme tilbake når vi har blitt litt mer drevne og stille spørsmål som vil gi oss mer data.
Alle er veldig imøtekommende her i India, og vi blir behandlet veldig godt. Man kan få en følelse av at man blir behandlet bedre enn det man egentlig fortjener, men med engang man prøver å rydde selv eller hjelpe til blir man "beordret" til å sitte stille fordi vi er gjester. Dette er noe det norske samfunn kan lære litt av, det er en helt annerledes venlighet og respekt her i India, og man får alltid et smil tilbake.
I morgen skal vi ha fridag og har planer om å bare slappe av og kose oss hjemme. På søndag skal vi møte kontaktpersonen vår. Vi skal også senere på dagen dra å treffe "læreren" vår som vil være en erstatter for Sissel som ikke kunne bli med oss til India, det blir godt å få ned en norsk kontaktperson her som kan gi oss veiledning. Men vi er veldig fornøyd med vår egen insats hittil, at vi har klart å komme så godt igang med oppgaven uten hjelp fra andre.
Marit og Ingrid var ikke helt i form i dag, så det ble til at Cecilie og Kari-Anne måtte ta intervjuet hos women college. Vi ble møtt av rektoren, som var en veldig koselig dame, hun hadde jobbet på denne skolen i nesten 25 år og var veldig imøtekommende.
Vi ble spurt om vi ønsket å snakke med noen studenter på skolen, og ble vist opp til et konferanserom. Vi trodde det ville være rundt 5 elever vi skulle møte, men når vi åpnet døren var det et ganske stor rom med ca. 50 studenter. Når vi kom inn i rommet reiste alle seg, vi satt i to fine stoler foran alle studentene og følte oss ganske så viktige. Vi hadde ikke planlagt noe intervju med studenter denne dagen, så vi måtte bare ta alt på sparket, alle var ganske interesserte og de svarte alle i kor.
Etter intervjuet med alle studentene kom vi i kontakt med to studenter, to veldig hyggelige jenter i 20-års alderen.
Vi satt å snakket en god stund med disse jentene, de var veldig åpne og ga oss veldig mye nyttig informasjon i forhold til oppgaven. Så vi har planlagt å dra ut å spise sammen en kveld og spørre litt flere spørsmål til disse jentene som vi tror kan gi oss verdifull informasjon.
Før vi avsluttet besøket på skolen hadde vi et intervju med rektoren og avtalte med henne at vi skulle komme tilbake flere ganger dersom vi trenger mer data. Vi er ganske forsiktige med å spørre for sensitive spørsmål, så det er smart å avtale nye møter, slik at vi kan komme tilbake når vi har blitt litt mer drevne og stille spørsmål som vil gi oss mer data.
Alle er veldig imøtekommende her i India, og vi blir behandlet veldig godt. Man kan få en følelse av at man blir behandlet bedre enn det man egentlig fortjener, men med engang man prøver å rydde selv eller hjelpe til blir man "beordret" til å sitte stille fordi vi er gjester. Dette er noe det norske samfunn kan lære litt av, det er en helt annerledes venlighet og respekt her i India, og man får alltid et smil tilbake.
I morgen skal vi ha fridag og har planer om å bare slappe av og kose oss hjemme. På søndag skal vi møte kontaktpersonen vår. Vi skal også senere på dagen dra å treffe "læreren" vår som vil være en erstatter for Sissel som ikke kunne bli med oss til India, det blir godt å få ned en norsk kontaktperson her som kan gi oss veiledning. Men vi er veldig fornøyd med vår egen insats hittil, at vi har klart å komme så godt igang med oppgaven uten hjelp fra andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar