While my sitar gently weeps

Dagene går fort her i India, så vi rekker ikke blogge så mye. Siden sist har vi gjort veldig mye og vi har også fått gjort unna en god del intervjuer som har vært veldig bra.

Vi har vært litt på bibloteket som er et utrolig flott sted. Det ligger i den franske delen, så selve bygget er ganske fransk inspirert, et stor gult bygg med mange kriker og kroker. Er også en veldig fint på innsiden, en liten cafe, forskjellige "temarom" mange forskjellige planer og selvfølgelig en liten lesesal hvor vi har sittet et par ganger.

Ingrid og Cecilie er godt likt her i India, spesielt når de to går alene rundt i parkene og langs strandpromenaden. Skulle tro at det var mer populært for oss å ta bilde med og av indere, men de liker godt å ta bilder av oss også med sine flotte mobiltelefoner.

Vi har vært å flottet oss på Kaylash Resort igjen, ligget i solen og badet. Møtte også en veldig spirituell og snakkesalig franskdame i en flott kafta.

 

Vi har fått en ganske usunn vane her i India, drikker alt for mye Chai(milk tea) i begynnelsen syntes vi drikken var litt for søt, men nå har vi blitt så kulturelt påvirket at vi har oppi både en og to sukkerbiter. Bestiller chai etter middag, men kan også finne på å ta oss en chai på gate. NAM helt tilfeldig at Ingrid var så pent stilt opp under dette treet når vi drakk chai!

Marit, Cecilie og jeg(KA) har endelig fått kjøpt oss sarier, klarer faktisk å ta de på selv, om det er helt korrekt vet vi ikke, men de sitter ihvertfall någenlunde på kroppen, når vi kommer hjem vurderer vi å ta de på og gå ut å spise på en indisk restaurant, hvis vi tør å gå i Oslos gater idekket et fargesprakende tøystykke.

Vi har også vært litt Hippier og vært å besøkt Auroville, et eget lite samfunn 30 min utenfor Pondicherry. Ideologien bak Auroville kommer fra The Mother og Sri Aurovindo byen ble grunnlagt i 1968 basert på deres tanker, her skal folk leve i harmoni med hverandre upåvirket av religion, kultur eller andre ting. Var ganske morsomt å oppleve dette stedet, og se den store globen dekket i gull.

Det som er utrolig deilig her i India er at man kan gå i hva man vil ( så lenge det dekker skuldrene, eller egentlig dekker det meste) Derfor velger ihvertfall jeg å gå med ganske knalle farger, og kombinerer mønstre på litt utradisjonelle måter, ville aldri gått slik i Norge, men her er det bare morsomt!

Vi har fått gjort mange gode intervjuer. Først var vi hos en dalit NGO hvor vi fikk veldig mye bra data, senere på dagen kom verdens søteste student på besøk, en smørbukk som var veldig positiv til alt livet måtte by på og som fikk oss alle til å smile ekstra mye.
Vi har også vært på Pondicherry Universitet, snakket med en professor og fire studenter.

Siden det er kort tid igjen i Pondi bestemte vi oss forrige uke for at vi skulle prøve å utforske litt flere spisesteder, havner som regel på Surguru og tenkte det ville være litt flaut å komme hjem å fortelle at vi egentlig bare spiste på et sted. Derfor har vi vært litt rundt om kring, alt fra fransk rikmanns restaurant hvor fiolinmannen aldri sluttet og spille til hippe steder hvor vi så vidt har bevegd på dansefoten( eller dansenakken)

I dag dro Cecilie og jeg på indisk matlagingskurs sammen med Jeanett og Lill-Grete fra den andre gruppen, vi lærte å lage forskjellige indiske retter og spiste all maten etterpå. Utrolig morsomt å lære hvordan man lager indisk mat, og se bruken av krydder! Var også på markedet før kurset for å kjøpe inn ingrediensene, det var et virrvarr av liv, et stort område med trange ganger og alt du kan ønske deg av grønnsaker, frukt, krydder, fisk og kjøtt.

Marit og Cecilie har vært på spa i dag, her koster pedikyr og manikyr kun 20-30 kroner så de slo ut håret og prøvde litt forskjellig. Marit kom hjem med tær dynket i rød lakk, så litt ut som en to år gammel gutt hadde lekt seg.. neida..joda, men da vet vi det, pleie er deilig uansett så det blir nok besøk på beautysalong på oss alle i Kerala for å gjøre oss litt fine før vi kommer hjm, her nede er ikke sminke hverdagsbruk, så blir ganske positivt overrasket hver gang jeg tar et lite lag maskara på.

Nå har vi kun 3 dager igjen før vi drar til Kerala. I kveld skal vi ut å spise med resten av gruppen. I morgen drar vi på dagstur til Gingee for å si hade til familien, det kommer nok til å bli ganske trist, men vi vil alle tilbake igjen til sør India, så håper vi kan besøke de igjen om 5-10 år.

Har alt bestilt hotel i Kerala ved Kovalam Beach, bestilt flybilleter tilbake til Chennai hvor vi skal ta fly hjem til Norge, det eneste som mangler er selve togbilletten til Kerala. Det indiske togsystemet er faktisk dårligere en NSB(hvem skulle tro det?) Har vært nede å satt oss på venteliste, er 63. plass, broren til Nirmala skal prøve å trekke i noen tråder sånn at vi får plass, så på fredag drar vi ned på stasjonen i håp om at vi får billett, ellers blir det 16 timer på nattbuss! Ønsk oss lykke til!

Her har dere bilde av oss i sarier fra når vi ble dresset opp av Anitha og Nirmala!

The snabel

Hei alle sammen! Vi feirer at vi har hatt over 1000 sidevisninger med sari og hele pakka! (neida)

Nå er det lenge siden vi har gitt lyd fra oss og vi har opplevd utrolig mye de siste dagene, skal prøve å fortelle om det meste vi har gjort, men blir vanskelig å beskrive alle hendelsene. Det vi vet er at vi er utrolig heldige som får oppleve alt dette og at vi kommer til å leve på dette lenge, minner for livet.

I begynnelsen av uken dro vi til Gingee, en mindre by som ligger 2 timer innover i landet, en litt mindre moderne by enn Pondicherry og derfor perfekt felt sted for oss.

Vi har bodd hos familien til Nirmala(hovedkontakten vår) som er fantastiske mennesker som har behandlet oss som familie hele perioden vi har vært der. Vi har virkelig blitt behandlet godt av hele familien, og spesielt moren Mary som har passet på oss, gitt oss kjærlighet og mat. Vi har lagt på oss rundt 5 kilo alle mann etter dette oppholdet, så Mary har virklig ikke spart på noe.
Denne indiske familien vil vi huske for alltid, åpne mennesker som gir alt av seg selv og skaper en så god atmosfære, så man føler seg som en del av familien.

To kameraer ble ikke tatt med på turen, og de to vi hadde med gitt tomt for batteri, så vi er veldig lei oss for at vi ikke hadde muligheten til å evigvare disse minnene, men vi har noen bilder!

Vi har vært å besøkt fortet i Gingee, et utrolig spennende sted med gamle bygg og masse historie.

 

Vi presset 8 personer inn i en og samme rikshaw, veldig morsomt å kjøre på hompete veier da!

I Gingee er vi også ganske populære, rene superstjernene.. folk kommer å tar bilder av oss og med oss ganske ofte!

Vi fikk lov til å se på Mary lage ekte sørindisk mat.

Kusinen til Nirmala, Anita lagde fantastiske hennamønstre på oss alle.

Vi fikk også gjort en del intervjuer i Gingee og har masse informasjon til oppgaven vår.
Her er vi på en skole ute på landsbygda, ikke helt vår feltgruppe, men var interresant å snakke med elever som planlegger å ta høyere utdanning og deres ambisjoner.

Når vi ankom skolen sto alle elevene ute i skolegården på rekke og rad. Og de ventet bare på oss, var en helt syk situasjon, vi følte oss nesten som statsministere... Barna sang nasjonalsangen for oss, og klappet og ønsket oss velkomne i kor. ( tror ikke de vet at vi bare går første året på utviklingsstudier for å si det sånn..)

Siste kvelden i Gingee ble vi alle dresset opp i sarier, og pyntet med smykker og det hele. Vi hadde fotoshoot og følte oss veldig fine. Hadde selvfølgelig ikke kamera når dette skjedde, men Nirmala tok mange bilder som vi vil få en annen gang.. så de bildene skal vi bruke som sarireklamer når vi kommer tilbake til Norge!

Nirmala driver også en kveldskole for triblebarn som trenger litt mer hjelp, det er en veldig viktig NGO og hun gjør en fantastisk jobb med disse barna. Vi var så heldige å få lov til å hjelpe til en kveld.

Var også en tur i tempelbyen Thiruvannamalai en dag og ble velsignet av elefanten der.. Hadde ikke med kamera her heller, men klarte å snike med oss noen bilder med engangskameraet.

Vi har virkelig hatt det flott i Gingee, og har blitt veldig glad i familien. Vil dra tilbake på en dagstur for å si ordentlig hade før vi forlater Pondicherry.

Bare en time etter at vi hadde kommet oss inn i leiligheten i Pondi ble vi ringt opp av våre to venniner, og måtte hive oss rundt for et nytt hjemmebesøk. Var bare Cecilie og K-A som dro, mens de andre ble igjen hjemme. Var utrolig koselig å delta på "graviditetsfesten" til kusinen hennes og spiste gos mat.

Indisk goodibag fikk vi også! kokosnøtt og kam!

Som Randi pleier å si:

Har ikke blogget på en stund, Marit og K-A har vært syke, men er på bedringens vei så har vært ganske mye hjemme, men det har jo skjedd ting forde.

Vi har vært på biblotektet som ligger i den franske delen, et utrolig fint sted hvor det er kald og godt å være, er veldig stille omgivelser så er deilig å sitte der å lese. Fant mye bra litteratur som vi kan bruke i oppgaven, så vi skal sette av flere dager til å lese der.

Har også vært en tur innom et ashram og det var en fantastisk opplevlse. Var veldig spesielt og deilig å føle på stillheten, ute på gaten er det alltid masse lyder, men der inne er det stille og rolig samtidig som det er masse mennesker rundt deg.

Dro innom Elefanttemplet på vei hjem, og Cecilie ble "velsignet" av elefanten "Frank"

 

Vært å kjøpt bøker

 

Fått skreddersydd bukser:

Kjøpt frukt:

Og fått oss venner:

 

Her om dagen hadde vi også intervju med to flotte indiske studenter hjemme i leiligheten vår. Ble sittende lenge etterpå å snakke litt sammen, og ble også invitert på "baby-shower" neste uke hos hun ene som skal arrangere dette for en venninne. Vi gleder oss masse!

 

I går hadde jeg(Kari-Anne) bursdag og hadde en fantastisk dag takketvære 3 fantastiske jenter som gjorde dagen bedre en best!

Våknet opp til tre vakre stemmer som kom inn på rommet 07:00 med bursdagshatter og sang for meg. Så hadde de pyntet opp leiligheten med ballonger og farger, og ordnet med gaver og et kort med mange fine ord. 

 De hadde det tydligvis veldig morsomt under forberedelsene om natten..

 

På kvelden dro vi ut å spiste med husverten vår og det var utrolig koselig. 

 

En dag med luksus?

I går bestemte vi oss for å ta en fridag, og valgte derfor å oppsøk den lukeriøse delen av India. Vi dro tidlig avgårde med to tuktuker til Kailash hvor kulturstudier har sine forelesninger, det er et stort og vakkert resortområde rett ved stranden. Det er det som er med India, på under 30 min kan du komme deg fra folketrange gater med fattigdom og virkeligheten til et rolig 5 stjernes resort hvor alt er vakkert og det "ekte" India ikke eksisterer.
Dro først ned til standen hvor vi badet og koste oss, før vi dro opp til bassenget og leide hver vår solseng. Lå her i flere timer og stekte i solen( innsmurt med solfaktor 30)
Fikk også erfart i dag at det dyreste og fineste ikke alltid er det beste. Ute på resorten spiste vi middag, og vi kan med hånden på hjertet si at både mat, betjening og servicen er mye bedre på den lokale og billige restauranten vår i sentrum.

Kvelden ble en skuffelse, for når vi kom hjem oppdaget vi hvor solbrente vi hadde blitt, tross store mengder solkrem. Indisk sol er utrolig sterk, og vi har nå lært at hvit nordisk hud ikke skal ligge å steke i 4-5 timer i strekk. Alle utenom Marit så ut som nykokte hummere, og vi brukte all energi til å smøre oss inn med aftersun og naturell yoghurt....
Fikk oss en ny overraskelse når vi så en kakkerlakk krype over badegulvet i første etasje, Marit og K-A løp så fort de bare kunne opp i trappen og ropte på Cecilie som måtte leke katt og mus med kakkerlakken helt til den måtte gi tapt for hennes harde hånd.
Så i dag har vi hatt storrengjøring av leiligheten og håper vi kan sove trygt i natt.

Vi er igang

Dagene i Pondi går kjempe fort, og vi skjønner ikke at vi alt har vært her 10 dager. Det er så mye vi har lyst til å gjøre, men tiden går så fort, men vi lever i nuet og alle er enige i at vi har det helt fantastisk, det er viktig å sette seg ned og tenke litt på det.

De siste dagene har vi ikke hatt noen intervjuer, men vi har slappet av og gjort litt andre ting.
På lørdag bestemte vi oss for å ta oss en fridag for å slappe av og samle krefter til nye eventyr. Vi slappet alle av hjemme før Cecilie, Marit og Ingrid dro til den fransk delen for å sitte på internett og titte itt rundt i butikkene der, mens Kari-Anne gikk litt rundt alene. Det er ikke noe problem å gå rundt alene i Pondicherry på dagtid så lenge man passer seg for trafikken og drikker nok vann. Midt på dagen er det utrolig varmt og en 2liters vannflaske går fort ned.
På kvelden dro vi til Surguru(vårt stamsted) hvor vi møtte noen fra det andre huset, bestilte take-away og ble med til The Barbie house, hvor vi satt på gulvet med stearinlys og spiste og koste oss.

På søndag sto vi opp ganske tidlig for å rydde leiligheten. Marit og K-A dro ut for å kjøpe inn litt frukt og sweets til Nirmala skulle komme. Nirmala er hoved kontaktpersonen vår og skal hjelpe oss med å komme i kontakt med de vi ønsker å intervjuet. Det var utrolig koselig å møte Nirmala og hun er en veldig flott kvinne og vi setter stor pris på hjelpen vi får fra henne. Ceicilie og Ingrid ble med Nirmala på litt shopping og sightseeing i Pondi, mens K-A og Marit dro på søndagsmarkedet i M.G street. Var en helt fantastisk opplevelse, 2 km lang vei stappfull av boder og mennesker, selgere som ropte og transportmidler som prøvde å komme seg frem igjennom folkehavet, i det ene sekundet luktet det blomster, så urin, så fantastiske krydder og noen ganger en blanding av alt.



Nå skal vi sette oss ned å skrive en liste over eventuelle intervjuobjekter vi ønsker å snakke med som vi skal sende til Nirmala, vi skal også lage intervjuguider til de forskjellige personene, så vi må være produktive. Vi har mye å forberede for neste uke drar vi til Gingee( en by 2 timer utenfor Pondi) hvor vi skal være i 3-4 dager, vi har blitt invitert til å bo hos Nirmala. I gingee skal vi prøve å få gjort ganske mange intervjuer og vi gleder oss veldig mye til dette oppholdet.

Intervju på sparket

I dag har vi hatt en spennede dag her i Pondicherry.
Marit og Ingrid var ikke helt i form i dag, så det ble til at Cecilie og Kari-Anne måtte ta intervjuet hos women college. Vi ble møtt av rektoren, som var en veldig koselig dame, hun hadde jobbet på denne skolen i nesten 25 år og var veldig imøtekommende.
Vi ble spurt om vi ønsket å snakke med noen studenter på skolen, og ble vist opp til et konferanserom. Vi  trodde det ville være rundt 5 elever vi skulle møte, men når vi åpnet døren var det et ganske stor rom med ca. 50 studenter. Når vi kom inn i rommet reiste alle seg, vi satt i to fine stoler foran alle studentene og følte oss ganske så viktige. Vi hadde ikke planlagt noe intervju med studenter denne dagen, så vi måtte bare ta alt på sparket, alle var ganske interesserte og de svarte alle i kor.
Etter intervjuet med alle studentene kom vi i kontakt med to studenter, to veldig hyggelige jenter i 20-års alderen.
Vi satt å snakket en god stund med disse jentene, de var veldig åpne og ga oss veldig mye nyttig informasjon i forhold til oppgaven. Så vi har planlagt å dra ut å spise sammen en kveld og spørre litt flere spørsmål til disse jentene som vi tror kan gi oss verdifull informasjon.

Før vi avsluttet besøket på skolen hadde vi et intervju med rektoren og avtalte med henne at vi skulle komme tilbake flere ganger dersom vi trenger mer data. Vi er ganske forsiktige med å spørre for sensitive spørsmål, så det er smart å avtale nye møter, slik at vi kan komme tilbake når vi har blitt litt mer drevne og stille spørsmål som vil gi oss mer data.

Alle er veldig imøtekommende her i India, og vi blir behandlet veldig godt. Man kan få en følelse av at man blir behandlet bedre enn det man egentlig fortjener, men med engang man prøver å rydde selv eller hjelpe til blir man "beordret" til å sitte stille fordi vi er gjester. Dette er noe det norske samfunn kan lære litt av, det er en helt annerledes venlighet og respekt her i India, og man får alltid et smil tilbake.

I morgen skal vi ha fridag og har planer om å bare slappe av og kose oss hjemme. På søndag skal vi møte kontaktpersonen vår. Vi skal også senere på dagen dra å treffe "læreren" vår som vil være en erstatter for Sissel som ikke kunne bli med oss til India, det blir godt å få ned en norsk kontaktperson her som kan gi oss veiledning. Men vi er veldig fornøyd med vår egen insats hittil, at vi har klart å komme så godt igang med oppgaven uten hjelp fra andre.